Vi har egentlig aldri hatt noe forhåndsbestemt tema for hvert album i det vi har gått i studio. Normalt, spiller vi inn sangene som er fra våre hjerter, og mens vi hører på, begynner et tema, eller ett enkelt budskap og utvikle seg naturlig. For dette albumet kom dette punktet etter vi var ferdig med ca 11 sanger. Vi satt i studioet og snakket gjennom alle sangene vi hadde spillt inn de siste 3 uker, og prøve og finne ut hva det var som manglet. Vi likte virkelig alle sangene, men det var fortsatt ingen sang som holdt de andre sammen. Jack (min bror) sa til meg: "Leeland, nå går du gjennom datamaskinen og telefonen din, slik at vi er sikre på at vi ikke har glemt noen gode ideèr til en sang. Nå er tiden for å finne dem, om vi har noen." Det var kun planlgat å spille inn 13 sanger, så de to siste sporene var svært viktig, og vi hadde heller ingen tid å miste. Så mens jeg bladde igjennom disse ideène på PC'n min, (som kan være veldig monotont, fordi mange idèer som på det tidpunktet virket bra, men som viste seg å bare være OK) og ca 45 minutter senere kom jeg over ideèn til "The Great Awakeing". Alt kom tilbake til meg, som om det var i går. Jeg hadde spillt det inn i huset til min bror på hans piano i stua. Han hadde en bok som han leste i den tiden med navn: "The Patriots Handbook", skrevet av en felles venn av oss, Doktor Grant. Boka har masse kule historier om forskjellige Guds menn og kvinner i Amerikans historie. Jeg kom over et kapittel om " The Great Awakening" vekkelsen på 1700-tallet. I kapittelet snakket de om George Withfield og Jonathan Edwards, de 2 predikantene for denne vekkelsen. Så, akkurat der, midt i kapittelet var det et dikt om "The Great Awakening" av Lawrence Tribble, skrevet på 1700-tallet. Det var som ordene hoppet ut av sidene til meg. Jeg løp med en gang over til pianoet og melodien bare datt ned. Det er mest sannsynlig den enkleste melodien jeg noen gang har skrevet. Teksten var så god at den bare inspirerte til en super melodi raskt. Det var kult! Jeg spratt opp, sprang inn i studio, sang ideèn foran alle og de elsket den. Først trodde jeg kanskje sangen trengte mer enn et dikt som tekst om og om igjen, men Paul Moak, vår produsent, sa: "Nei, folkens dette kan være et kult type A,B format på en sang. Bare skriv et kult B-tema som vi går inn i å så tilbake til del A med teksten fra diktet" Og det var det! Vi fant ut at diktet var så verdig at alt vi trengte var en fanfare melodi som folk kunne synge ut. Det funket! Sangen endte opp som tittel-sporet fordi èn sang sier hva alle andre sanger sier i en mer overordnet måte. Jeg tror Gud gjenoppliver et 200 år gammel dikt fordi Amerika er klar for nok en bevegelse av Gud i vår nasjon igjen.